Om Haraldvollen

Om Haraldvollen

 1965: Tanken om stedet ble sådd

27. juni 1968: Grunnstenen ble nedlagt

23. april 1970 : De første gjestene ble mottatt

 1975: Første leirskole ble holdt

Alt har en begynnelse – så også hva gjelder etableringen av Røde Kors leirskole i Målselv.

Foranledningen til at Målselv kom med i dette fine selskap skyldes rett og slett at nytilsatt Distriktssekretær Gregus J Stornes i Troms Røde Kors var på jakt etter et leirsted der Røde Kors i Troms kunne utøve egne aktiviteter i tillegg til å leie ut lokalene til svake grupper som hadde behov for et sted å være. Erfaring med etablering av lokaler manglet det ikke på i Troms – flere av lokalforeningene og hjelpekorpsene hadde både fjellhytter og forsamlingshus plassert rundt om i fylket. Kristelige lag og foreninger, idrettslag og speiderne det samme.

Norges Røde Kors kommer på banen

Etter at Norges Røde Kors 100 års jubileum var markert i 1965 ble tanken om et leirsted tatt opp på et fellesmøte med representanter fra Andselv, Bardu og Målselv Røde Kors – i tillegg ble representanter fra forsvar og kommunen i Målselv m.v. tatt med på råd. Interessen var overveldende. Da distriktet i 1966 ble kjent med at Ungdommens Røde Kors ønsket å etablere en leirskole i Hurdal tok distriktet kontakt med landsforeningen for om mulig vinne gehør for noe tilsvarende i Troms. Svarbrevet var avventende da man på hovedkontoret mente at man først burde konsentrere seg om prosjektet i Hurdalen – så fikk man på sikt se om det var liv laga for et prosjekt også i nord.

Landsrådsformann Hans Høegh jr. i Ungdommens Røde Kors var tydeligvis ikke konsultert før svarbrevet ble sendt, kort tid etter var han på telefonen der han bedyret at et tilsvarende prosjekt i Målselv og Kristiansand – som også var kommet på banen – var helt etter hans hode. Snøballen var begynt å rulle.

Prosjektet i Målselv endret naturligvis karakter nå når Norges Røde Kors var kommet på banen – ulike komiteer ble nedsatt både sentralt og lokalt – og arkitektfirma Harry Gangvik i Tromsø ble engasjert til å komme med forslag på forprosjekt og kostnadsoverslag m.v.

Pris til arkitektene for utformingen

Målselv kommune fikk hånd om et nedlagt småbruk på 150 mål like ved Målselva og som vederlagsfritt ble gitt til de tre foreningene Andselv, Bardu og Målselv Røde Kors. Senere ble så dette område overdratt til Troms Røde Kors. Stedet fikk senere arkitektene i Nord-Norge sin pris for utformingen. Den 27. juni 1968 fant grunnsteinnedleggelsen sted nede på Haraldvollen - som stedet nå skulle hete. Hurdalsprosjektet fikk navnet Haraldvangen og prosjektet i Kristiansand fikk navnet Haraldvigen.

Hvordan skulle så prosjektene finansieres – dette var jo i knipsekassenes tid og lenge før de store inntektene fra spilleautomatene ble tilført organisasjonen. Gratis tomt var kjærkommet, men her måtte det kontanter til. HKH kronprins Harald fylte 30 år i 1967 og i denne forbindelse ble skolebarn i hele Norge invitert til å tegne – disse tegninger ble solgt til venner og bekjente og pengene som kom inn ble grunnbeløpet i de tre prosjektene. Navnelistene over alle de som deltok i dette prosjektet befinner seg i innbundet form på Haraldvangen.

Kongelig besøk

Den 23. april 1969 var de fleste av byggene på Haraldvollen kommet på plass og Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja kom på besøk og hilste på snekkerne og medlemmer av byggekomité m.v. Helge Sverre Nesheim overførte barnetimen på direkten fra byggeplassen – og senere ble inntektene fra "Barnetimeboka" øremerket Haraldvollen. Haraldvollen tok den 23. april 1970 i mot sine første gjester i tråd med målsettingen om å integrere friske og funksjonshemmede barn – det var barn og ungdom fra sosiallinja på Trondenes Folkehøgskole og Trastad i Kvæfjord. 19. oktober var det atter stor festivitas da HKH kronprins Harald kunne foreta den offisielle åpning av Haraldvollen leirskole som stedet het de første årene. Senere har stedet blitt tilført flere nye bygg med tanke på å være et tjenlig sted også i nyere tid.

Personer som gjorde en stor innsats i byggetiden var mange – her er noen av dem : Distriktsformann Hjørdis Aamnes, Halvor Aasebø, Josefine Stårvik, Åse Fosli, Marit Nymo, Kåre Finbakken, Sverre Stenersen, Randi Kaasen, Bibbi Wikan, Gerda Nilsen, Gunvald Nordmo, Bjørg Broderstad m.v.